Den norsk-danske Foyn Trio sørget for en avslappende kveld med fantasirik og melankolsk musikk, inspirert av både jazz, pop, indie og elektronika.

Foyn Trio. (Alle bilder: Alessandro Belleli.)

På kalde, vindfulle kvelder trenger man lune plasser for å hygge seg innendørs. Tirsdag 28. januar var det en sånn kveld, og jeg syntes det var det helt perfekte utgangspunktet for å gå på konsert på ett av mine yndlingsutesteder i Tromsø: Verdensteatret. Der var det duket for konsert med en sympatisk trio, norsk-danske Foyn Trio, som varmet meg opp med sine fantasifulle, svevende melodier. 

Sangeren Live Foyn Friis, Alex Jønsson på gitar, og Jens Mikkel Madsen på kontrabass var det som stilte opp med vakker, jazz-, pop-, indie-, og elektronika-inspirert musikk. Den hadde innslag av en melankoli som satte stemningen uten å være irriterende. Melankolien var som et mykt teppe som lå over tonene og stemmen til Live, og i det store og hele karaktiserer musikken til Foyn Trio. Likevel ble det ikke ensidig, og heller ikke tungt. Sangene handlet om alminnelige temaer som kjærlighet, følelser og drømmer, håp, og hva det innebærer å leve, men alltid på en personlig note. Ofte hadde stykkene en harmonisk åpen eller uforventet slutt, noe som gjorde denne musikken enda mer spesiell og særegen.

Live stod som en fe på scenen i sin lange, hvite kjole, med det fine brune håret, og uten sko på føttene. Det var som om noe mystisk eller magisk omga henne, særlig når hun begynte å synge med nydelig, mild stemme. I ene sangen kunne den være sart og nesten skjør, i den neste var den kraftfull og sterk. Til hennes venstre og høyre side sto Jens og Alex som ikke bare akkompagnerte med instrumentene sine, men også føyet seg til sangen som backing vocals. Koringen sørget til og med Live selv for da hun tok opp sin egen sang på scenen, og spilte den av etterpå. Derav oppsto en rekke fine klangelige doblingseffekter. Musikerne lekte med disse teknikkene, improviserte, fantaserte, og tillot ikke minst plass for ens egen fantasi.

Foyn Trio. (Alle bilder: Alessandro Belleli.)

Jeg kunne ha sittet og lyttet i flere timer til etter at Foyn Trio hadde sluttet; koseligere kunne denne kvelden ikke ha vært. Jeg følte meg varmt omfavnet av denne vakre musikken. I tillegg var det på Verdensteatret, som alltid er et behagelig sted for konserter. Det var synd at salen så vidt var halvveis full, noe som sikkert skyltes den utsolgte konserten med den verdenskjente sopranen Julia Novikova samme kveld. Trioen hadde i hvert fall fortjent fullt hus. 

Foyn Trio har allerede utgitt platen Joy Visible i 2013, og dette året skal det komme to til. Jeg anbefaler på det varmeste å sjekke ut denne musikken, og ta seg en tur på konsert om muligheten skulle dukke opp. Det kan bare bli fint.

http://www.utropia.no/?p=26569